«Resultatene vil bli formidlet gjennom vitenskapelige publikasjoner, en prosjektnettside og presentasjoner på internasjonale konferanser.»

Setningen står i tusenvis av norske søknader. Evaluatoren som leser din, har sett den hundre ganger før, ofte samme uke. Den er ikke feil. Den er bare død: den kunne stått i hvilken som helst søknad, om hvilket som helst prosjekt, skrevet av hvem som helst. Kall det den døde formidlingsplanen.

Det interessante spørsmålet er ikke hvordan du fyller ut formidlingsfeltet i søknadsskjemaet. Det er hva en evaluator faktisk kan lese ut av planen din, og hva den avslører om resten av prosjektet.

Planen leses som et troverdighetstegn

Forskningsrådet ber om en plan for kommunikasjon og formidling i de fleste utlysninger, og den vurderes som en del av «virkninger og effekter», altså impact-kriteriet. Det er ett av tre kriterier søknaden står og faller på, med samme vekt som forskningskvalitet.

Men evaluatoren bruker ikke planen til å telle leveranser. Hun bruker den til å teste en påstand: dette prosjektet kommer til å bety noe utenfor forskergruppen. En generisk plan undergraver den påstanden. Hvis søkeren ikke har tenkt gjennom hvem som skal bruke resultatene, hvorfor skulle noen tro på effektene som loves to sider tidligere?

Det finnes også en ubehagelig bakgrunn her. I rapporten «Forskerne og offentligheten» (Institutt for samfunnsforskning, 2021) oppgir nær halvparten av forskerne at de har begrenset sin egen formidling. Grunnene de oppgir, er talende: 24 prosent mener resultatene er for komplekse eller frykter at journalister forvrenger innholdet, 14 prosent tar hensyn til arbeidsgiver eller kolleger, og 12 prosent frykter hets, trusler eller offentlig kritikk. Evaluatorene kjenner tallene. En plan som lover mye uten å vise hvordan, leses i verste fall som det den ofte er: noe som ble skrevet klokka elleve kvelden før fristen, og som ingen har tenkt å gjennomføre.

Hvorfor begrenser forskere sin egen formidling? Andel av spurte forskere per begrunnelse. Kilde: Institutt for samfunnsforskning (2021).

Start med menneskene, ikke kanalene

De fleste formidlingsplaner starter i feil ende. De lister produkter (artikler, nettside, konferanser, «sosiale medier») og håper at summen ser ut som gjennomslag.

Snu det. Start med menneskene som skal endre praksis på grunn av prosjektet ditt. I et prosjekt om klimatilpasning kan det være arealplanleggere i kommunene og fagansvarlige i fylkeskommunen. I et helseprosjekt: fastleger, helsesykepleiere og de som reviderer en nasjonal fagprosedyre. Skriv planen som en kjede: dette resultatet skal nå denne gruppen, gjennom denne kanalen, slik at de gjør dette annerledes.

En levende formidlingsplan er en kjede fra resultat til endret praksis, ikke en liste over kanaler.

Da velger kanalene seg ofte selv. Kommuneplanleggere møter du på fagsamlinger og gjennom KS-nettverkene, ikke i et vitenskapelig tidsskrift. Forvaltningen trenger et policy-notat på to sider, ikke en artikkel bak betalingsmur. Allmennheten møter prosjektet i en nyhetssak eller en podkastepisode, ikke på prosjektnettsiden din.

Fem kjennetegn på en plan som lever

1. Navngitte målgrupper, og hva de skal gjøre annerledes. Ikke «samfunnet» eller «beslutningstakere», men konkrete grupper med et konkret neste steg. Én setning per gruppe holder.

2. Kanaler valgt etter målgruppen, ikke omvendt. «Vi skal lage podkast» er ikke en strategi. «Fagfolkene vi vil nå hører på fagpodkaster på reise mellom oppdrag, derfor lager vi tre episoder rettet mot dem» er en strategi.

3. Tidfesting gjennom hele prosjektet. Den døde planen legger all formidling i siste halvår. Den levende starter ved oppstart: prosjektet annonseres, målgruppene involveres tidlig, og formidlingen følger resultatene etter hvert som de kommer.

4. Mål som tåler sluttrapporten. Ikke «bred synlighet», men tall du faktisk kan rapportere: tre fagartikler, to oppslag i fagpressen, én fagdag med 40 deltakere fra målgruppen, ett innspill til en revidert veileder. Beskjedne, konkrete mål slår store og vage, både hos evaluatoren og i sluttrapporten fire år senere.

5. Budsjett og ansvar. En plan uten kroner og uten navn er en intensjon, ikke en plan. Formidlingskostnader er godkjente prosjektkostnader hos Forskningsrådet. Sett av en egen post, og skriv hvem som har ansvaret, spesielt hvis det ikke er prosjektlederen selv.

Sjekkliste: fem kjennetegn på en formidlingsplan som lever.

Budsjettet avslører planen

Dette er den raskeste testen en evaluator kan gjøre, og den tar ti sekunder: bla til budsjettet. En søknad som lover podkast, nettside, fagdager og pressearbeid, med null kroner satt av til det, har allerede svart på spørsmålet om hvor alvorlig planen er ment.

Det motsatte signalet er like sterkt. En egen budsjettpost for kommunikasjon, en navngitt partner med ansvar for den, og leveranser som er tidfestet i prosjektplanen, forteller evaluatoren at formidlingen kommer til å skje enten prosjektlederen får tid eller ikke. Det er forskjellen på å håpe og å planlegge.

Derfor begynner Formidla i søknaden

Det finnes en grunn til at så mange forskere holder formidlingen tilbake, og den er ikke latskap. Formidling gir ikke publikasjonspoeng, den kommer alltid sist i køen, og den krever et håndverk som ingen har lært deg. Å skrive en levende formidlingsplan er å love fremtidig arbeid. Den beste måten å holde det løftet på, er at noen faktisk har jobben.

Det er derfor Formidla går inn allerede i søknadsfasen: vi skriver formidlingsdelen, setter opp mål som tåler evaluering, og står i søknaden som navngitt partner med egen budsjettpost. Når prosjektet får tilslag, er planen allerede i arbeid.

Skriver du på en søknad nå? Send meg utkastet eller utlysningen, så tar vi en uforpliktende prat om formidlingsdelen. La oss snakkes.

Kilder

·         Forskningsrådet: Hvordan skrive søknad. https://www.forskningsradet.no/finansiering/hvordan-skrive-soknad/

·         Forskningsrådet: Bli kjent med søknadsskjemaet (om formidlingsplan i skjemaet). https://www.forskningsradet.no/finansiering/hvordan-skrive-soknad/soknadsskjema/

·         Universitetet i Oslo: Lag formidlingsplan til søknaden. https://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/forskningsstotte/finansiering/internt/hf/lag-formidlingsplan-til-soknaden/

·         Institutt for samfunnsforskning (2021): Forskerne og offentligheten, om ytringsfrihet i akademia. https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/arrangementer/2021/plikt-lyst-eller-frykt-nar-forskere-formidler-i-of.html

·         Vårt Land (2021): Flere forskere begrenser egen formidling. https://www.vl.no/kultur/2021/06/27/flere-forskere-begrenser-egen-formidling-et-tap/

·         NFFO: Hvorfor skal formidling gi tellekantuttelling? https://www.nffo.no/aktuelt/hvorfor-skal-formidling-gi-tellekantuttelling